Historier fra kunder. På jakt etter regnbuen
I Kalas har vi en mangfoldig kundebase med ulike typer mennesker, hvor alle har til felles at de vil lage sitt eget spesialdesignede sykkeltøy. Dette inkluderer enkeltpersoner, små vennegrupper, klubber, lag, bedrifter, veldedige organisasjoner og arrangementer. I serien «Historier fra kunder» forteller noen av dem om hvordan vi hjalp dem med å nå sine mål og hva de fant mest nyttig av det vi Kalas i tilbyr.
På jakt etter regnbuen
Kalas spesialdesigner sykkelklær for alle, men ikke alle har fortjent retten til å bruke en verdensmestertrøye. Den nederlandske amatørsyklisten Martha Maltha ble verdensmester i UCI Gran Fondo, og kunne dermed ikle seg den ikoniske regnbuetrøyen. Kalas hjalp henne med å designe trøyen, men enda viktigere, vi lagde klær som passet til hennes 186 meter lange kropp.
Maltha er bosatt nord i Nederland, nærmere bestemt Sneek. Hun jobber som lege ved akuttmottaket på et sykehus, samtidig som hun trener mellom 12 til 15 uker på sykkelen. Det travle livet er ikke en ideell situasjon for å bli verdensmester, men i 2022 klarte hun det. I Italia ble Maltha UCI Gran Fondo-verdensmester i sin aldersklasse, men idrettskarrieren hennes startet i en helt annen idrett.
«Fra jeg var liten har jeg spilt volleyball. Jeg spilte for det nederlandske landslaget som både junior og senior. Ettersom jeg ville prioritere medisinstudiene ble det en kort karriere», sier hun.
«Når jeg var ferdig med praksisplassen min på den karibiske øya Curacao, kom sykkelen inn i livet mitt. Selvfølgelig var det allerede en sykkel i livet mitt, fordi man som nederlandsk tenåring bruker dsykkelen til skolen i all slags vær. Den gang likte jeg det ikke, men dette endret seg senere», sier hun med et smil.
«Når jeg var ferdig med praksisplassen min på den karibiske øya Curacao, kom sykkelen inn i livet mitt»
Gjennom en venn, som senere ble partneren hennes, kjøpte Maltha sin første ekte landeveissykkel. Hun hadde ikke mye erfaring, men var likevel alltid klar for en utfordring. Da hun ble tilbudt å ta over en ledig plass for The Marmotte, et sykkelritt i de franske alpene, sa hun ja.
«Jeg hadde aldri syklet i fjellet før, så vennen min og jeg reiste til Mont Ventoux for å trene til The Marmotte, men også for å bli kjent med fjellene. Den ferien er fortsatt den beste ferien jeg noensinne har vært på. Å være i aktivitet sammen, være ute, nyte naturen og nyte en fin rosévin med litt snacks var noe helt eget. Dette var i 2012 og siden har vi aldri reist på ferie uten sykkelen. Det er virkelig blitt en del av hvem vi er»
Det ene rittet i Marmotte førte til en annen, og flere store sykkelritt som Dolomiti Marathon i Italia i 2016. Konkurransinstinktet som Maltha har fra volleyball gjenspeilet seg også i sykkelsporten. Med ønsket om å forbedre seg begynte hun å lete etter en trener, og fant den kjente idrettslegen Guido Vroemen.
«Jeg syklet allerede mange kilometer, men så begynte jeg å virkelig trene målrettet og med fokus. Jeg merket umiddelbart at jeg ble bedre. På arbeidsplassen min liker de veldig godt det jeg gjør, og de prøver også å være fleksible. Jeg trener mellom 12 til 15 timer i uken, men hvis jeg har en langtur på seks eller syv timer går jeg noen ganger over de 15 timene den uken. I mitt hode er ikke trening en belastning, men noe jeg trives veldig godt med. Arbeidsplanen min er ikke alltid ideell, og biorytmen min er noen ganger ganske forstyrret», fortsetter hun.
«Nattevaktene er spesielt tøffe, i tillegg til at jeg er forpliktet til å jobbe noen helger i måneden og da kan jeg ikke sykle. På den annen side kan jeg sykle når det passer meg, noe som skiller seg ut fra en lagsport som volleyball. Jeg kan ta meg en tur neste morgen etter en kveldsvakt. Jeg bor også i nærheten av sykehuset og har ingen lang reisevei til jobb».
«Under klatringen er det mange tanker. Du tenker på alt og ingenting. Når jeg er på toppen, husker jeg ofte ikke hva jeg har tenkt på engang».
I jobben som legevakt opplever Maltha alt fra brukket tå til alvorlige ulykker og dødsulykker. For henne er derfor sykkelen blitt en måte å håndtere dette på.
«Jeg trenger å bevege meg, og sånn har det alltid vært. Hvis jeg blir tvunget til å redusere tiden jeg sykler på grunn av en travel studie- eller arbeidsplan, merker jeg det umiddelbart. Jobben min er en mental øvelse og for å balansere dette er fysisk aktivitet viktig for meg. Det er det jeg elsker med å sykle i fjell. Under klatringen er det mange tanker. Du tenker på alt og ingenting. Når jeg er på toppen, husker jeg ofte ikke hva jeg har tenkt på engang. Jeg liker den konstante rytmen og flyten du får».
Nord i Nederland, hvor Maltha bor, er det helt flatt. I løpet av en 100 kilometer lang sykkeltur kan hun fint holde seg under 100 høydemeter. Likevel er talentet hennes på sykkelen å klatre i lange fjell. Dette merket hun selv etter at resultatene kom. I 2021 vant hun sitt første Dolomiti Marathon, etter å ha blitt nummer tre i 2018 og to i 2019.
«Jeg er 186 centimeter høy og flere av konkurrentene mine i Gran Fondo er mye mindre og lettere», ler hun.
«Da jeg begynte å samarbeide med treneren min, Guido Vroemen, så han hva jeg tråkket i watt. Han fortalte meg at jeg hadde egenskapene som skal til for å komme på pallen. Det overrasket meg, men det fikk meg også til å føle meg mer konkurransedyktig. Jeg sykler noen ganger ritt i Nederland, men å sykle i et stort felt er egentlig ikke min greie. Sjansen for å krasje og brekke noe er stor, og for meg er det ikke verdt det. Nei, gi meg fjellene, til tross for høyden min», sier hun med et blunk.
«Designet som Kalas lagde var faktisk midt i blinken. Da jeg så det på kontoret i Seek, ble jeg solgt med engang. Det er en meget vakker trøye som jeg virkelig liker å sykle i»
Maltha vant ikke bare Dolomiti Marathon, men også UCI Gran Fondo Verdensmesterskap i Trentino, Italia, i 2022. Blir man verdensmester kan man ikle seg en ekte mestertrøye, som Kalas har hjulpet å designe.
«UCI-reglene for hva som er tillatt og ikke i en verdensmester er ganske strenge. Dette kunne designerne ordne. Designet som ble laget av Kalas var faktisk midt i blinken. Da jeg så det på kontoret i Seek, ble jeg solgt med engang. Det er en meget vakker trøye som jeg virkelig liker å sykle i».
Hos Kalas fant hun ikke bare spesialdesignet klær, men også sykkelklær som passet kroppsfasongen hennes. Som høy, slank og tidligere volleyballspiller med atletisk kropp, har hun ikke det noen beskriver som en «typisk» kvinnelig kroppsfasong.
«Før designet ble lagd besøkte jeg Kalas sitt «showroom» i Seek. Her viste de meg alt og jeg prøvde alle slags klær. De ga meg aktivt råd om hva som ville passe meg i ulike værforhold eller konkurranser. Jeg ble positivt overrasket da de fortalte meg at jeg også kunne få sykkelshorts og -trøyer i unisex som var lengre, men ikke bredere. Til tross for høyden min har jeg en slank og atletisk kropp, og bruker størrelse small. Men de andre trøyene var også ganske korte. Nå har jeg trøyer som jeg ikke trenger å trekke ned konstant, noe som gir mye mer komfort».
«Jeg ble positivt overrasket da de fortalte meg at jeg også kunne få sykkelshorts og -trøyer i unisex som var lengre, men ikke bredere»
«Jeg liker også sykkelshorts hvor bena ikke stopper halvveis nedover lårene mine, men virkelig når til kneet», smiler hun.
«I tillegg til komforten har de lengre størrelsene hovedsakelig et estetisk finere utseende, synes jeg. Jeg føler meg bra i disse klærne. Du vet faktisk hva du virkelig manglet av klær når du først får et nytt sett som virkelig sitter godt med riktig passform».
Maltha likte løypene i årets verdensmesterskap i Glasgow, men hadde ikke helt dagen.
«Løypen var relativt flat med kun 1500 høydemeter, noe som gjorde at feltet holdt seg samlet. Jeg kunne lett opprettholde posisjonen min i feltet til tross for dårlige bein, men dessverre løsnet kjedet mitt i den siste stigningen. Det tok for lang tid å få det på igjen, ble for sent å komme tilbake til den første gruppen og derfor endte jeg på en 7.plass. Neste år er verdensmesterskapet i Ålborg og Danmark. Løypen er ikke annonsert enda, men jeg håper jeg kan være med å kjempe om tittelen og trøya igjen», sier hun med et smil.
«Selv om jeg ikke lenger kan bruke regnbuetrøyen, har jeg flere andre fine klær fra Kalas i skapet mitt. PASSION Z3 Temps-trøyen er en favoritt som jeg bruker på våren og høsten eller tidligere morgener og sene kvelder før eller etter vaktene mine på sykehuset. Fargene jeg har valgt fra PASSION-kolleksjonen er vakre, men jeg foretrekker likevel å vinne tilbake retten til å bruke mine egne klær med regnbuedesign i ett år til. Det er den ultimate motivasjonen for neste verdensmesterskap».
